Barnehager i Oslo slutter med kjøtt! Men hva erstattes det med?

Hva erstattes kjøttet med?

Fisk fra oppdrett som er fôret soya? Fisk som gradvis inneholder mer tungmetaller og mikroplast. Både kylling og fisk får en stadig mer ugunstig omega-6 til omega-3 ratio fordi de får soya og kraftfôr. Grønnsaker? Som har mindre fett/proteiner og der det er vanskeligere å få komplett protein (at det har alle essensielle aminosyrer). Små barn trenger høyere grad av fett/protein i forhold til karbohydrater. I tillegg er biotilgjengeligheten av proteiner og vitaminer lavere i grønnsaker enn animalske produkter. 

Hvis det tidligere kun var brukt ultraprosessert leverpostei, farse og nuggets er det kanskje like greit, men det burde heller vært fokus på økt dyrevelferd og høyne kvalitet på kjøttet som allerede var i bruk, i stedet for å bare fjerne det!

Regenerativt jordbruk

Målet er regenerativt landbruk. Sjekk ut definisjonen fra Renmat.no: “Regenerativt landbruk er en samlebetegnelse for prinsipper og metoder for å bygge opp toppjorda med organisk materiale, øke biodiversiteten og fremme jordlivet. Dette gjør man ved å tilbakeføre og tilføre organisk materiale til jorda som jorddekke, øke fotosyntesen per kvadratmeter og minimere jordbearbeidingen. Målet er en langsiktig, fruktbar og vital jord som gir økt avling, hvor karbonlagring og økt jordsmonn er bonuser.”

Dette vi i større grad må støtte. Samspillet mellom dyrehold, naturen og industri! 

1. Det er på beitemark et rikere dyreliv i øverste jordlag og mer biologisk mangfold. Derfor økt karbonfangst i jorden. Jorda fungerer som en bank for karbon. Når en avling høstes inn forsvinner karbon tilbake til atmosfæren. 
2. Områder med dyrehold holder på mer vann, jorda blir mer regneffektiv. Vann renner i større grad vekk fra tradisjonelt jordbruk. Renner da ned i grunnvann eller til nærliggende elver/innsjøer. Man kan i større grad forholde seg til regnet ved dyrehold. Mindre behov for vanning. 
3. Mer naturlig samspill mellom dyr og natur. Beitedyr har vært en del av økologien i flere millioner år. Fjerner vi de, gror områder igjen og det vil gå på bekostning av andre arter.
4. Mindre erosjon og skred. Gress/vekster holder i større grad jorda på plass og det blir mindre forflytning av landmasse når det for eksempel regner mye. Det skal legges til her at mange bønder lar det ligge igjen “nederste del av avlingen” for å motvirke dette. 
5. Mindre bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Tiltak som har stor betydning for å få ned klimagassutslipp. Visste du at kunstgjødsel kommer fra oljeindustrien?

Sjekk også ut en oppsummering gjort av goodbeefindex.org⁴. Her viser de til en studie fra 2018 om karbonfangst i toppjorda⁵ ved å ha siste fase i “feedlots” mot at dyrene beiter. En forfatter på oneearth.org skriver om fordeler og ulemper i lys av denne studien⁶.

Er det en grunn til at jordbruket i Norge er som det er?

Vi i Norge har ønske om å øke vår grad av selvforsyning. Ifølge Nibio ble dette beregnet til å være rundt 45,9 % i 2021⁷. Da må vi også snakke om geografisk forankring. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrkbar mark. Av dette er det bare 30 % som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 % av jordbruksarealet går i praksis til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg⁸. Mesteparten av våre lokale ressurser er utmark og areal hvor det egner seg best å dyrke gress. Det er derfor urealistisk å bli selvforsynt med plantekost uansett hva teoretikere og byråkrater mener i den ene eller andre retningen.

Det er også kontraintuitivt at man argumenterer for plantebasert kost med miljøargumenter når disse produktene må produseres med kunstgjødsel fra oljeindustrien. Som vasker bort matjord og ødelegger biologisk mangfold. I stedet for å tenke dyrehold med husdyrgjødsel som tilfører liv i jorda, ivaretar kulturlandskapet og produserer animalske produkter parallelt.

Det er ikke tilfeldig at Norge er et land av kjøtt, melk og ost. Det er ikke for moro skyld, men fordi dette gir best forutsetninger for å produsere mat på lag med naturen med de ressursene vi har til rådighet.

Vi kommer ikke utenom døden

Det føles godt å tenke at man gjør det rette ved å spise plantebasert. Dessverre har både kjøttetere og veganere blod på hendene. Det vises bare på forskjellige måter. Død har alltid vært en del av livet. Det er naivt og korttenkt å tro at vi kan komme helt utenom. Plantebasert kosthold har også konsekvenser.

Hva tror du skjer med små dyr og insekter når større maskiner drar inn avling? De maltrakteres. 

Hva tror du skjer med økosystemer når man går fra dyrehold på gressletter til monokultur (kun en art om gangen). Dette påvirker økosystemet på mange måter.

Noen sluttord

Jeg vet at dette kan virke like ensporet som at plantekost er den riktige veien å gå! Jeg er ikke bedre selv og har mine egne skylapper. Det er også viktig å poengtere at kyr i Norge er innendørs mye av året og da må man naturligvis supplere med høy som er høstet inn eller kraftfôr. Jeg mener likevel at det er for enkelt å tro at å gå over til plantekost løser alle problemer. Det vil oppstå nye problemer i bytte. Diskusjonen er ikke avgjort. Vi vet ikke enda hva som er best. Det er flere variabler i ligningen enn vi liker å tro og konsekvensene av å redusere beitedyr på beitemark kan være store. Har vi ønske om å bli mer selvforsynt i Norge må vi øke dyr på beite, ikke redusere!

Rent rødt kjøtt er noe av det beste vi kan spise. Dette har bygget mennesket som art. Det er bra for både psykisk og fysisk helse! Nå skal det bort? Reduksjon er ikke veien å gå, men å gjøre industrien renere og støtte regenerativt jordbruk!

• Litt fleipete, men satt på spissen. It’s not about the cow, it’s the how. 

Dette innlegget er utarbeidet i samarbeid med Eyvy the farmer (@eyvythefarmer på Twitter/X). Han er utdannet innen markedsføring og salg, men har byttet ‘beite’ (hehe). Han har lidenskap for regenerativt jordbruk, jobber nå som agronom og er selvlært gjennom blant annet Youtube. Han har skrevet en artikkel om sin reise og om regenerativt jordbruk, men også en viktig parallell inn mot økonomi som er en sentral del av det hele! Ta gjerne en titt! https://www.citadel21.com/regenerative-agriculture-and-how-it-relates-to-bitcoin

Kilder

1. https://www.chelseagreen.com/product/defending-beef-pb/
   1. Boken Defending Beef
2. https://www.primalmeats.co.uk/regenerative-farming/
   1. Definisjon av regenerativt jordbruk
3. https://blog.whiteoakpastures.com/hubfs/WOP-LCA-Quantis-2019.pdf
   1. Link til artikkelen til White Oak Pastures. Fra nettsiden deres: https://blog.whiteoakpastures.com/blog/carbon-negative-grassfed-beef
4. https://goodbeefindex.org/good-beef/carbon-negative-beef
   1. Oppsummering rundt karbonnegativ storféindustri
5. https://media.graphassets.com/G0J1FLkfTdW0Yw0Kq1eW
   1. Studie for sammenligning av netto karbonutslipp ved tradisjonell avslutning med foringskammer mot beite (gras finished). 
6. https://www.oneearth.org/can-responsible-grazing-make-beef-climate-neutral/
   1. En artikkel som nyanserer det som blir belyst i ovennevnte studie. 
7. https://www.nibio.no/tema/landbruksokonomi/selvforsyningsgrad-og-engrosforbruk#:~:text=Selvforsyningsgraden%20i%20Norge%20ble%20i,selvforsyning%C2%BB%20skal%20v%C3%A6re%2050%20prosent.
   1. Utregning av selvforsyningsgraden i 2021. 
8. https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/#:~:text=av%20tilgjengelige%20jordbruksarealer.-,Dyrket%20mark%20er%20en%20knapp%20ressurs.,EU%2Dland%20har%20lavere%20andel.
   1. Om jordvern.